- nedsatt appetitt
- vekttap
- orker mindre, blir slapp og kraftløs
- betennelse i tannkjøttet og munnen generelt
- tannkjøttet og andre slimhinner kan bli bleke av blodmangel
- langvarig diaré
- feber
- store lymfeknuter
- adferdsendringer
- dårligere pels
- infeksjoner andre steder i kroppen som urinveier, huden (byll etter slåsskamp), luftveiene
- røde øyne
- blir ustø, klarer ikke å gå normalt
- drektige hunnkatter kan abortere kattungene
Symptomene på FeLV og FIV (et virus som ligner menneskets HIV) ligner hverandre, og man tester ofte for disse to sykdommene samtidig.
Viruset tørker lett ut og overlever heldigivis ikke særlig lenge i miljøet, så spredning skjer hovedsaklig ved tett kontakt mellom katter. All kontakt med spytt, snue, urin, blod eller avføring kan spre smitten, og katter som slikker og steller hverandre er mest utsatt for å utveksle smitten. Det kan være katter som bor sammen og vasker og steller hverandre, deler matskål og dokasse. Viruset kan også smitte via delt matskål og dokasse, og gjennom bitt ved slåsskamper eller parring.
Kattunger kan smittes i fosterstadiet eller gjennom morsmelken. Unge katter er mest mottakelige for smitte, men også voksne katter kan smittes gjennom tett kontakt eller bittsår. Risikoen for bitt og klor fra slåsskamper kan ofte reduseres gjennom å kastrere katten, og er en av mange grunner til at vi anbefaler at alle katter kastreres.
Voksne katter er mer motstandsdyktige mot viruset enn kattunger, og de kattene som greier å kvitte seg med infeksjonen, vil oftest være immune resten av livet. Det kan ta alt fra noen få uker og helt opp til 3-4 år fra katten blir smittet til den blir syk, og i mellomtiden kan den nå og spre smitten til andre katter.
En katt som er syk med FeLV vil oftest ha en dårlig prognose. Katter som er syke når de får diagnosen, vil kreve særlig god pleie og tett oppfølging hos veterinær. Det er også viktig at alle katter som har testet positivt for FeLV holdes innendørs, både for å hindre at de sprer smitten videre, og for å skjerme katten selv fra infeksjonssykdommer ettersom viruset svekker immunforsvaret. Friske katter som tester positivt skal også holdes innendørs og må ikke ha kontakt med andre, ikke-smittede katter. I noen tilfeller kan det være aktuelt å teste disse kattene igjen hvis de fortsetter å være friske, fordi de da enten kan ha testet falsk positiv, eller de kan ha bekjempet viruset. En katt som tester positivt, men der det er usikkert om resultatet er reelt, kan man også sende prøven til et laboratorium som tester på en annen måte, og dermed avgjør resultatet.
Det finnes medisiner som i noen tilfeller kan redusere de kliniske symptomene, men det finnes ingen reell behandling for FeLV. Hvert enkelt tilfelle må vurderes og håndteres individuelt, ettersom ingen katt og ingen familie er like.
Dersom familien skal utvides med en ny katt, anbefales det å teste både de kattene man alt har hjemme, og den/de nye kattene, for å unngå smittespredning.
Snakk gjerne med oss hvis du er bekymret for katten din, så vil vi hjelpe deg med å avgjøre om det er aktuelt å vaksinere katten din. Før vi eventuelt vaksinerer katten din mot FeLV, anbefaler vi å ta blodprøver først for å utelukke at katten alt er smittet. Smittede dyr har ingen nytte av vaksinen, og skal ikke løpe ute og smitte andre katter. Vi har vaksinen tilgjengelig på klinikken, men den inngår ikke som en del av rutinevaksinasjonen per i dag, ettersom forekomsten av FeLV normalt sett er veldig lav i Norge. Grunnvaksinasjonen består av to vaksiner med 3-5 ukers mellomrom, og deretter eventuelt årlig revaksinasjon etter behov. Vaksinen gir god beskyttelse mot FeLV, men som med alle andre vaksiner er det ingen 100% garanti mot smitten.